Du er her  >  Forside  >  Kvalitet & tips  >  Kvalitetsbetegnelser

Kvalitetsbetegnelser

ULL ELLER SYNTETISK?

Valget mellom ull og syntetisk er ofte en smakssak. Mange tror at ull er ull, og at alle syntetiske fibre er like, men så enkelt er det ikke. Mens de første teppene i syntetiske fibre nærmest ropte unatur på lang avstand kan det i dag være vanskelig å se forskjell på et syntetisk teppe og et teppe i ull. Men, det er helt klart at et syntetisk teppe aldri kan klare å tilegne seg alle de egenskapene et teppe i ull har.

 

Ull er nok det mest kjente naturfiberet. Ullens kvalitet kan variere ganske mye, men er den førsteklasses så er ull et meget godt fiber til fremstilling av tepper. Den har god slitasje- og gjenreisningsevne, og bevarer sitt pene utseende i mange år. Ull har dog en mindre ulempe, den absorberer hele 16% fuktighet hvilket betyr at ull er meget ømfintlig for flekker. Fuktigheten trenger inn bak skjellene på fiberet, og kan derfor være vanskelig å rengjøre. Dette gjelder spesielt ull fra India. Den norske ullen er fetere, det vil si at den har beholdt den naturlige lanolinen som finnes i ullen.

ULL KLASSIFIKASJONER - T3 TIL T6

 

Ull klassifiseres i grupper fra T3 til T6 som indikerer teppets kvalitet, noe som bestemmes av vevetettheten og ullvekten i teppet. Ullens egenskaper varierer beroende på fiberets lengde. Langfibret ull benyttes for slitesterke materialer mens kortfibret blir mykere og brukes mest i garnproduksjon.

 

T3

Normal slitasjeevne. Beregnet til stue. Vanlig bruk er ca 10 års levetid.

 

T4

Meget god slitasjeevne. Beregnet til stue eller gang hvor deter forholdsvis stor trafikk. Hard bruk, ca 15 års levetid.

 

T5 

Ekstremt god slitasjeevne. Beregnet til stue, gang og trapper. Disse teppene kan ligge hvor det er meget stor trafikk, for eksempel hoteller og restauranter. Meget hard bruk, ca 20 års levetid.

 

T6

Ekstrem bruk, ca 30 års levetid

SYNTETISKE MATERIALER

 

Innenfor syntetisk er polypropelen, polyester og acryl de mest anvendte kunstfibrene beyttet i teppeproduksjon. Men i hovedsak kan man dele kunstfibre opp i to kategorier, nemlig regenererende og fullsyntetiske fibre. Regenererende fibre er produsert av råmateriale som for eksempel tremasse som omdannes ved kjemisk behandling. Eksempler er viscose og rayon.

 

Fullsyntetiske fibre er i seg selv nye produkter som hovedsaklig er utledet av olje-, kull- og tjærekjemikalier og brukes i stor utstrekning. Eksempler er polyamid (nylon), polyester, polyacryl og polypropelen. Polypropelen er det fiberet med lavest vektfylde. Det vil si at man kan bruke mindre garn og likevel få et akseptabelt utseende. Fiberet har god slitestyrke, men behandlet fiber får etter en tids bruk ofte et matt og støvet utseende.

 

Heatset polypropelen er et varmebehandlet polypropelenfiber.Dette er et fiber som blir mer og mer brukt i teppeproduksjon og har en rekke fordeler: lett å holde rent, garntvinnet holder seg godt, det fliser seg ikke så lett og i tillegg gir det et mykt og behagelig teppe. Polyester er en type av polymer (hardplast og termoplast) som benyttes som kunstfiber i tekstiler ettersom materialet har et lavt vannopptak. Det er også relativt holdbart og anses som bekvemt.

 

Acryl er det fiberet som minner mest om ull og blir mye bruk i teppeproduksjon. Acrylfibrer tåler sollys bedre enn andre tekstilfibre og er motstandsdyktige mot kjemikalier, men er meget varmefølsomme..